Flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for Marinen Rune Andersen forteller om oppfølgingen etter KMS Helge Ingstad-ulykken. Foto: Forsvaret.

Hva kan helsevesenet lære av Helge Ingstad-ulykken?

8. november 2018 skjedde den fatale ulykken der KNM «Helge Ingstad» krasjet med tankskipet «Sola TS». Fregatten estimeres å ha en total verdi av 4,3 mrd. kr. Hvordan kunne en slik ulykke skje?  

Kun måneder før ulykken begynte flaggkommandør i Sjøforsvaret Rune Andersen som sjef for Marinen. Han har blant annet jobbet for NATOs marinekommando. I årene etterpå har han jobbet mye med oppfølging av Helge Ingstad-ulykken.  

Ulykken har vært gjenstand for grundig granskning av Sjøforsvaret, samt Sjøfartsdirektoratet, PwC og Statens Havarikommisjon for transport.  

Konklusjonen etter Sjøforsvarets interngransking var at det ikke var en, stor enkeltfeil som førte til at det gikk galt, men en lang rekke av hendelser.  

Marinen har i ettertid satt i gang et større arbeid for å bedre rutiner og system innen seks områder: 

  • Sikkerhetskultur 

  • Navigasjon 

  • Dokumentasjon 

  • Kompetansestyring 

  • Teknisk trygghet 

  • Håndtering av avvik 

På Pasientsikkerhetskonferansen stiller vi spørsmål om vi egentlig kan lære av historier og enkeltfeil. Som en del av denne bolken får vi høre marinesjef Rune Andersens syn på deres erfaringslæring etter ulykken med Helge Ingstad

Print